Jeg var heldig og fikk innvilget stipend fra «Erasmus staff training» for en ukes opphold ved Fachhochschule Wiener Neustadt (FHWN) i Østerrike. Nå har jeg vært her i tre dager, og det er på tide med en liten oppsummering. Og – for å ta konklusjonen først: Det har vært veldig interessant å se at bibliotek og bibliotekdrift kan være så likt, samtidig som det er svært ulikt fra det jeg er vant til hjemmefra!

FHWN (http://www.fhwn.ac.at/) er en såkalt «fachhochschule» og ligner i det store veldig på en høgskole slik vi kjenner dem i Norge. Størrelsesmessig og fagmessig er det stor overlapp med Høgskolen i Gjøvik, dog med en vesentlig forskjell: De har ingen doktorgradsutdanning – det er det universitetene som driver med i Østerrike. Med tog vestover fra Wien kommer du til Wiener Neustadt på ca. 30 minutter. Wiener Neustadt har en interessant historie, og den kan du lese om i den tyske wikipedia-utgaven: http://de.wikipedia.org/wiki/Wiener_Neustadt

Når man kommer til nye steder er det ikke fritt for at man blir litt nervøs. Det viste seg, nær sagt som vanlig, at det hadde jeg ingen grunn til. Jeg fikk en fantastisk hyggelig og varm velkomst av de ansatte på biblioteket ved FHWN: Marion, Martina, Judith, Christine og Rebecca har tatt imot meg på en storartet måte. I løpet av den korte tiden vi har vært sammen har jeg lært å sette stor pris på deres inkluderende væremåte og omsorg for «der Norweger», som selv stort sett begrenser sitt bidrag til å senke tempoet og plage dem med spørsmål om alt mellom himmel og jord!

Biblioteket ved FHWN ligger sentralt til på campus. I lyse og trivelige lokaler gis det et bibliotektilbud som jeg som bibliotekar ser ligner i alt det vesentlige på det vi gjør ved HIG-biblioteket. Noen forskjeller er det naturligvis også, men de er likevel ikke større enn at jeg og andre norske bibliotekansatte, forutsatt språkferdigheter, lett kunne ta del i den daglige aktiviteten. Biblioteksystem, katalogisering, klassifisering, bokkjøp, kassering, tidsskrifthold, databaser, opplæring, skrankeveildning etc. er oppgaver som er ganske like. På detaljplanet er det selvfølge forskjeller, og vi på HIG-biblioteket har også oppgaver som FHWN-biblioteket ikke har ansvaret for eller gjør lite av. Dette gjelder fjernlån, forskningsdokumentasjon og institusjonelt arkiv, og HIG-biblioteket er nok også mer aktive når det gjelder undervisning og veiledning. Biblioteket ved FHWN disponerer ca. 500 kvadratmeter over to etasjer; i underetasjen står boksamlingen og i hovedetasjen finnes skranke, kontorer, tidsskrifter og arbeidsplasser.

En forskjell som er slående er at FHWN-biblioteket er definert som en stillesone – altså er biblioteket et sted for individuell jobbing med studier og lesing av fagstoff. Her hviskes det når man snakker sammen! Mat, drikke og mobiltelefon er heller ikke tillatt i biblioteket. Dette var jeg for så vidt klar over fordi Christine fortalte meg det da hun var på besøk hos oss i fjor, men det var likevel merkelig å oppleve kontrasten til det livlige miljøet på HIG-biblioteket. Her har man opplagt gjort ulike veivalg, og derfor er også antallet besøkende i biblioteket mye lavere enn hva jeg er vant til.

Selve boksamlingen er litt større enn ved HIG, men til gjengjeld er den mer kompakt plassert. Elektronisk styrte kompaktreoler for store deler av boksamlingen og tidsskriftene bidrar til en svært effektiv utnyttelse av arealet. Utlånstallene er omtrent som ved HIG, eller kanskje noe lavere.

Servicenivået er høyt – personalet strekker seg langt i forhold til bibliotekbrukerne. Her kan for eksempel brukerne reservere bøker som står inne på hylla, og så henter personalet fram boka slik at brukeren bare kan komme og hente den. De har RFID slik at selve utlånstransaksjonen er svært raskt unnagjort av låneren selv. De har imidlertid ikke valgt å ta i bruk innleveringsmodulen hvor brukeren selv står for tilbakeleveringen. Dette bidrar til at mye av personaltiden i skranken går med til å registrere innlevert materiale. Også når det gjelder åpningstider strekker man strikken lengre her enn hva vi er vant til i Norge. Å dele opp arbeidsdagen med et formiddags- og kveldsskift er ikke lengre vanlig i Norge, men det gjør de her for å kunne holde biblioteket åpent. Til og med 2 timer åpent på lørdager strekker de seg til.

Jeg har også hatt rukket to interessante møter med ansatte fra forskningsavdeling og it-avdelingen. Forskningsavdelingen ville gjerne høre om hva vi gjør med institusjonelt arkiv – her har de kommet svært kort både når det gjelder tekning og den praktiske tilretteleggingen. Jeg tror de ble litt imponert når jeg viste dem at vi har infrastrukturen på plass, at Google indekseres HIGIA og at dette går mer eller mindre på skinner hos oss. Men med en institusjonell tilnærming og målrettet satsing vil FHWN raskt kunne få dette på plass. I morgen skal jeg ha et nytt møte med ansatte i forskningsavdelingen, og da er temaet forskningsdokumentasjon ved FHWN og HIG.

I dag har jeg, Rebecca og Martina vært på studietur til Wien. Jeg hadde ytret ønske om å få vite mer om bibliotekdrift i Østerrike generelt, og FHWN-biblioteket tok meg på ordet og hadde ordnet et svært innholdsrikt program for meg. Vi besøkte tre svært ulike biblioteker:
1. Wienbibliotek im Rathaus, Wiens bybibliotek med en historie tilbake til 1486. Mer informasjon om dette biblioteket finner du her: http://www.wienbibliothek.at/index.html
2. Österreichische Nationalbibliothek, som kan spore sin historie tilbake til 1577. Mer om dette biblioteket finner du her: http://www.onb.ac.at/index.php
3. Büchereien Wien, Hauptbücherei Am Gürtel, som har sin opprinnelse på slutten av 1800-tallet. Mer om dette biblioteket finner du her: http://www.buechereien.wien.at/de

Men mer om dette og resten av oppholdet ved FHWN ved en senere anledning. Dagen har vært lang og inntrykkene mange, og nå er det på tide med middag!