Eivinds funderinger

Hva har jeg med meg fra Yggdrasil 2011?

Denne posten er herjet sammen, dels i stikkordsform, dels i knapt bearbeidede kladdete setninger. Kjapt og gæli fra Yggdrasil 2011.

Jeff Sauro: Quantifying the user experience: Five essential concepts an controversies
Når brukskvalitet skal måles av eksperter innen feltet er ofte samsvaret mellom problemene ulike ekspertergrupper peker på lite. Ulike ekspertgrupper identifiserer altså ulike problemer ved eksisterende løsninger. Det kan være vanskelig å definere god brukskvalitet. På samme måte som definisjonen av hvor går grensen for obskøniteter? «Jeg vet det når jeg ser det» kan være et svar, men måling av brukskvalitet ut i fra denne definisjonen er vanskelig.
Dersom vi spør brukere «Hva er vanskelig å bruke?» og «Hva er lett å bruke?» vil svarene spenne over mange produktgrupper og mange konkrete produkter. Noen av disse produktene vil også havne i begge gruppene på grunn av ulike forutsetninger i respondentgruppen.
Når vi skal brukerteste en løsning vil det i første omgang være ressurseffektivt å teste på kun 5 brukere. Med et såpass lite antall brukere vil vi likevel treffe på ca. 80% av feilene i løsningen (Nielsen).
System Usability Scale (SUS) er et enkelt ti-punkts system for måling av brukskvalitet. Skalaen ble utviklet av John Brooke og brukskvalitet måles da fra 1-100.

Trenton Schulz: Tilgjengelige apps fra design til bruk
Det er ingen uoverkommelig jobb å gjøre innhold i mobile apps tilgjengelig for hjelpeenheter. Utviklingsmiljøene har gode og enkelt aktiverbare verktøy som gjør innhold tilgjengelig for bl.a. «VoiceOver» og haptisk feedback.
Ved aktivering av voiceover-funksjonaliteten i iOS er det også mulig å teste appenes tilgjengelighet for blinde ved å aktivere «screen curtain» med et tre-finger dobbeltklikk. Skjermen vil da bli helt svart og eneste måte å navigere er da ved hjelp av voiceover funksjonaliteten som er aktivert i de ulike app’ene. Antallet essensielle apps som ikke har innebygget støtte for voiceover er overraskende stort og bl.a. flere twitter-apps har store mangler her.

Jonas Feiring: Mobil er bare starten – Alt skal på nett
Antallet mobile enheter er stigende og utviklingen går fort. Et fokus på bakenforliggende rammeverk og innhold som kan presenteres i eksisterende og kommende mobile kanaler er derfor viktig.

Klara Vatn: Kanban
Kanban er en metodikk for smidig utvikling. Kanban tar utgangspunkt i kun to regler som må overholdes for at metodikken skal ha noe for seg.
1. Visualiser prosessen det jobbes etter (gjerne på et sentralt whiteboard e.l.)
- Alle steg i prosessen skal med her
2. Work in progress limit (WIP-grense)
- Hvert steg i prosessen kan kun inneholde et forhåndsdefinert antall oppgaver.

Eks. på delprosesser med WIP-grenser etter Kanban:
- Spesifikasjon (WIP 6)
- I arbeid (WIP 3)
- Testing (WIP 2)
- Quality Assurance-testing (WIP 2)
- Akseptert

Etter Kanban-metodikken er alle deltakere i prosessen med på alle prosessleddene. Som et resultat av WIP-grensen kan ingen oppgaver gå til neste steg før en WIP-slot er ledig. Dersom det er to oppgaver som er til testing og en oppgave i praksis er klar til overflytting fra «I arbeid»-prosessen vil denne siste oppgaven ikke kunne gå videre i prosessen før en av de to oppgavene som var til testing er ferdigtestet og da har gått videre til QA (som igjen forutsetter ledig slot i denne prosessen).
Der hvor SCRUM-utvikling er en «push»-metodikk er Kanban «pull». Ingen av delprosessene i et kanban-system skal være «Oppsamlingsposter». Problemer med å få oppgaver ut av enkelte delprosesser er et symptom på ressursproblematikk i denne delprosessen og da må tiltak gjøres for å rette på dette (kan noen hjelpe til for å øke effektiviteten her?).
Ingen tidspress, krever disiplin, krever tilstedeværende kunde. Alle jobber kontinuerlig med spesifisering, utvikling og testing.

Ram Yoga: Brukertesting utenfor laben
Ram gikk gjennom tre eksempler hvor de har gjennoført brukertesting utenfor brukskvalitetslab
- Skatteetaten (hentet respondenter som hadde gjennomført sitt gjøremål i Skatteetatens skranke)
- Ikea (hentet inn respondenter som hadde gjennomført handling på Ikea). Gavekort som belønning.
- Skatteetaten (oppsøkte små bedrifter og gjennomførte brukertesting «ute hos kundene»).

Ved slik brukertesting er det viktig å velge rett sted hvor riktig målgruppe kan nås. Her kan man få tak i respondenter som ellers hadde vært vanskelig å få tak på.
Vær oppmerksom på tidsbegrensning. Respondentene kan være nødt til å avbryte undersøkelsen av ulike grunner. Test derfor det viktigste først og test kun de viktigste delene av systemet.
Utvalget av respondenter ved en slik metode er ikke styrt, vær derfor forsiktig med bruken av resultatene (dra ikke konklusjoner det kanskje ikke er hold i).

Creuna: Responsiv webdesign
Prioriter innholdet og utelukk mindre viktig innhold for mobile enheter.
Tre vesentlige teknikker:
- Fluid grids (fleksibel layout)
- Media queries (adaptive teknikker hvor innhold tilpasset de ulike enhetenes størrelse)
- Responsive bilder (bilder byttes ut utifra viewport-bredde)

Graceful degradation / Progressive enhancement

Besøk gjerne http://mediaqueri.es

Josh Clark: Buttons are a hack
Mus og markør er en form for protese. Også når vi bruker fingre som «pekeverktøy» er Fitt’s lov veldig aktuell. Små knapper er en utfordring også i touch-grensesnitt. Touch-grensesnittskonvensjoner er ennå ikke satt. Diskutér alternativer og del tanker rundt grensesnittsalternativer som ikke er abstrakte knapper. Multitouch kan brukes og brukerne kan/bør læres opp. Spillmekanikk fungerer godt for dette. «Level up», brukeren må gjennomføre en nødvendig oppgave med multitouch (eks. swipe) for å kunne gjennomføre lignende oppgaver med denne interaksjonsmetoden. «Powerups» for mer avanserte brukere. Gi de mer avanserte brukerne muligheter til å bruke ulike snarveier (fem-svinger-swipe?)