Færre deltar på undervisning/veiledning

Biblioteket i Gjøvik har hittil i år registrert en liten nedgang i antall deltakere på undervisnings- og veiledningstilbudet. Sammenlignet med samme periode i 2015 er nedgangen på 7,5 %.

Ser vi på brukt tid pr bruker i de ulike kategoriene (bachlor, master, pdh, videreutdanning og ansatt) har det imidlertid skjedd en interessant utvikling. Tiden brukt på bachelorstudenter er vesentlig redusert – fra 13,8 minutter i snitt i 2015 til 8,7 minutter i snitt i 2016. Og så har tid brukt på master, phd, videreutdanning og ansatte økt svært mye (se tabellen nedenfor for ytterligere detaljer). Hvorfor det er slik vet vi naturligvis ikke, men det illustrerer i hvert fall at undervisning/veiledning til høyere grads studenter er mye mer tidkrevende sammenlignet med undervisning/veiledning for bachelorstudenter. Det er ikke så overraskende tatt i betraktning at master- og phd-studenter forventes å jobbe mer med individuelle problemstillinger og derfor har behov for tilpasset oppfølging og veiledning.

Tid brukt i snitt pr. student/ansatt i 204-2016.

Tid brukt i snitt pr. student/ansatt i 204-2016.

Årsmelding for 2015 endelig klar …

Våren er sent ute – i hvert fall forestiller jeg meg at den er det –  og det samme er bibliotekets årsmelding for 2015. Men med en hel arbeidsuke på Gjøvik uten reiser av noe slag ble det endelig tid til å dykke ned i tallene, foreta noen analyser, skrive litt prosa og ikke minst få det grafiske på plass. Så nå er den siste årsmeldingen som «høgskolebiblioteket» publisert, og du finner den her sammen med alle årsmeldingene for HIG-biblioteket i perioden 1995-2015.

Uten å gå i detalj så gir årsmeldingene et interessant bilde av utviklingen som har skjedd med både bibliotektilbudet og utviklingen ved  Høgskolen i Gjøvik fra den ble etablert i 1994 til fusjonen med NTNU 1. januar 2016. Antallet studenter/faglig ansatte har økt fra 1 433 til 3 696 – det er en økning på 157,9 %. På samme tid har antall bibliotekårsverk økt fra 3,8 (1995) til 6,3 – en økning på 65,8 %. Den største forskjellen er nok likevel at institusjonen har endret seg fra å være en ren bachelorutdanningsinstitusjon med null forskningsaktivitet til å bli den mest forskningsintensive høgskolen i landet med utdanninger på bachelor-, master- og PhD-nivå. Dette har sammen med teknologiske endringer forandret bibliotektilbudet på nær sagt alle områder. Fra utlånstasjon og boksamling til et moderne universitetsbibliotek på 20 år – det har også vært en reise. Derfor – en stor takk til alle studenter og fagansatte som setter nye krav til oss! En like stor takk går til de som har jobbet ved biblioteket disse årene!

Leveringstider fjernlån våren 2016

Min gode kollega Mona har de siste to ukene gjennomført en telling for å sjekke leveringstiden på innlånt materiale til UB Gjøvik. Dette er noe hun gjør regelmessig for å sjekke ut om tiden det tar fra vi bestiller et innlån til låneren kan hente det, er innenfor det målet vi kommuniserer til brukerne.

Beklageligvis er leveringstiden våren 2016 lengre enn tidligere og det er vi naturligvis lite fornøyd med. I snitt tok det 4,5 dager fra bestillingen ble sendt til materialet ble registrert mottatt hos oss. Det er nesten 1,5 dager mer enn hva tilfellet var våren 2015. Særlig for artikkelkopier – levert elektronisk eller i papirform – er resultatet i vår mye dårligere enn tidligere. Resultatet i vår er det dårligste resultatet vi har målt siden vi begynte å undersøke leveringstiden i 2012, og vi vet ikke helt sikkert hva dette skyldes. Men vi har en mistanke om at rutinene knyttet til fjernlån i det nye biblioteksystemet er en sterkt medvirkende årsak.

Figuren viser leveringstiden for fjernlån til UB Gjøvik siden tellingene begynte i 2012.

Figuren viser leveringstiden for fjernlån til UB Gjøvik siden tellingene begynte i 2012.

Undersøkelsen omfattet 36 bestillinger, 10 artikler og 26 bøker. Forskjellen mellom leverandørene av fysisk fjernlån, Bibliotek Transport og Posten, er på 0,7 dager med fordel Bibliotek Transport. Men Bibliotek Transport har hatt klart dårligere utviklingen enn Posten siden i fjor, og tatt i betraktning en svært sen leveranse fra Sverige som virker negativt inn på totalresultatet til Posten, må Bibliotek Transport skjerpe seg. Leveringstidene omfatter alle ukedager.

Tallene for alle tellingene finner du her: https://docs.google.com/spreadsheets/d/1RZafXelNbJkhFAduWnPD2lGAOUX0je9YH5QVbUB-2n0/edit#gid=0

Litt videostatstikk

Videoene våre utgjør en sentral av det pedagogiske tjenestetilbudet ved HIG-biblioteket. Videotilbudet er skalerbart og det er fleksibelt for brukerne og bibliotekpersonalet.

Statistikken viser at videoene hittil i år har hatt 750 avspillinger i snitt pr. måned, totalt 6 006 avspillinger. Dette er en økning på 9,1 % i forhold til samme periode i 2014. De vel 60 filmene ble sett i ca. 26 timer i snitt pr. måned, totalt er filmene sett 12 400 i perioden 1.januar 2015 – 28. august 2015. I forhold til samme periode i fjor er dette en økning på 15,9 %. Ser vi på gjennomsnittlig seerbruk så har den økt fra i underkant av to minutter (1,56) i fjor til 2,03 minutter i år.

Bruk av instruksjonsfilmer

HIG-biblioteket har i perioden januar til april i 2015 hatt færre studenter og ansatte inne til kurs og opplæring enn tidligere år. Ut fra kapasitet og prioriteringer i vår pedagogiske plattform er dette en ønsket utvikling. Vi har hatt som målsetning å forsøke å redusere virkningene av dette med å erstatte det vi tar bort med andre tilbud som er mindre ressurskrevende. Som erstatning og supplement for kurs og veiledning i undervisningsrom har vi laget mange instruksjonsvideoer som dekker ulike tema. Vi har pr. i dag godt over 60 filmer i vår YouTube-kanal og disse utgjør en viktig del av det pedagogiske tilbudet HIG-biblioteket gir i den forstand at de dels brukes som forberedelse til fysiske kurs/veiledninger, dels erstatter fysiske kurs og veiledninger.

Ut fra tallene som Google Analytics gir ser vi at antall visninger av instruksjonsfilmene har hatt en økning på 12,5 % i perioden januar-mars 2015 sammenlignet med samme periode i 2014. Ser man på tallene for antall minutt sett så er det i 2015 en økning på 30,2 %. Det er også interessant å legge merke til at listene over de 10 mest populære filmene ut fra antall visninger og antall viste minutter er ulike, og at de har endret seg fra 2014 til 2015. Spesielt blir videoene knyttet til EndNote vist oftere og de blir også sett mer i antall sette minutter i 2015 sammenlignet med 2014.

Tabell 1: Ti på topp - antall visninger januar-mars 2014-2015

Tabell 1: Ti på topp – antall visninger januar-mars 2014-2015.

Tabell 2: Ti på topp - vist i antall minutter januar-mars 2014 og 2015.

Tabell 2: Ti på topp – vist i antall minutter januar-mars 2014 og 2015.

Alt i alt viser dette at videotilbudet brukes stadig mer og at videoene antagelig brukes som en erstatning og supplement for et noe redusert kurstilbud. Det er også svært interessant å legge merke til at rent temamessig så er videoer knyttet til databasesøk nesten fraværende på ti-på-topp listene. Filmene som brukes mye er i stor grad knyttet til ulike sider ved skriveprosessen – problemstilling, bruk av word, innsamling av data og referansehåndtering.

Utlånsstatistikk årets fire første måneder

Det er travle dager, og det er umulig å finne tid til å gjøre et skikkelig dypdykk inn i statistikken. Men noen tall er lett tilgjengelig, og da er det enkelt å gjøre noen enkle sammenstillinger. Figuren nedenfor viser utlån (utlån + fornyelser) ved HIG-biblioteket fordelt på månedene januar, februar, mars og april for årene 2011-2015. Som figuren viser holder utlånet seg relativt stabilt selv om er litt variasjon i utlånet i mars og april. Dette skyldes tidspunktet for påskeferien. Så langt i 2015 er utlånet omlag 6,5 % høyere enn i 2014.

Utlån ved HIG-biblioteket i årets fire første måneder 2011-2015

Utlån ved HIG-biblioteket i årets fire første måneder 2011-2015

Ellers driver vi fortsatt med trafikktellingen midt i bachelor-innspurten. Det er mao. mye data som skal samles inn og prosesseres. Det kommer vi tilbake til når bachelor-studentene har gjort seg ferdig med sine bacheloroppgaver.

Ny årsmelding tilgjengelig

Høgskolebibliotekets årsmelding for 2014 er ferdigstilt. Årsmeldinga inneholder som vanlig analyser og statistikk knyttet til bruk og drift av høgskolebiblioteket. Av innholdet kan jeg nevne at høgskolebiblioteket aldri har levert flere dokumenter enn i 2014, og besøkstallene har aldri vært høyere. Årsmeldinga finner du her: http://issuu.com/higbib/docs/__rsmelding2014

Besøksstatistikk 2006-2014

HiG-biblioteket har siden innflyttingen i nye lokaler i 2006 hatt vekst i antall besøkende hvert eneste år. Fra ca. 44 000 besøk i 2006 nådde vi en foreløpig topp i 2014 med nesten 93 000 besøk. Denne doblingen er jo positive tall – vi skal være et læringssenter og da er antall besøkende naturligvis en viktig indikator. Men en ting er de faktiske tallene – det er jo også slik at antallet studenter og ansatte har økt og hvordan ser tallene ut da? Figuren nedenfor viser antall besøk pr. student/ansatt for årene 2006 til 2014, og som figuren viser var det en topp i 2011 og siden den gang har antall gjennomsnittlig besøk gått ned både i 2012, 2013 og 2014. I snitt var hver student/ansatt innom biblioteket 27,8 ganger og tallene for 2014 ligger såvidt over snittet for perioden. Vi er spent på om løsningen med ubemannet åpningstid kan være med på å snu den nedadgående trenden.

 

Antall besøk pr. student/ansatt i HiG-biblioteket i perioden 2006-2014.

Antall besøk pr. student/ansatt i HiG-biblioteket i perioden 2006-2014.

 

Tilgjengelige årsmeldinger

HIG-biblioteket har digitalisert sine årsmeldinger fra perioden 1995-2013. Vi bruker naturligvis vår egen statistikkblogg for å gjøre dem tilgjengelige, og her har vi opprettet en egen side hvor gamle og nye årsmeldinger vil ligge tilgjengelig. Vi regner ikke med den helt store interessen for denne publikasjonen, men vi ønsket å rydde i hyllene og digitalisering av årsmeldingene var et overkommelige prosjekt.

Hva bruker vi tiden til?

Gjennom innsamling av data om den daglige virksomheten har HIG-biblioteket etter hvert fått fram mye informasjon om de ulike delene av arbeidshverdagen. Som ledd i forberedelsene til neste års handlingsplaner har jeg begynt å se litt nærmere på noe som mange må bruke tid, nemlig håndtering av innkommet e-post. Jeg er sikkert ikke alene om å synes at håndtering av e-post er en aktivitet som tar stadig mer arbeidstid, og ettersom tid er en begrenset ressurs ville jeg undersøke hvor mye tid og hvor mange e-poster som kommer til HIG-bibliotekets e-postadresse i løpet av et år.

HIG-biblioteket bruker en e-postklient som heter Request Tracker (https://www.bestpractical.com/rt/) for å håndtere e-posthenvendelsene. Med denne web-baserte klienten kan vi lett fordele saker mellom oss, og vi kan ikke minst få ut statistikk på antall innkomne saker og hvor mye tid vi bruker på å løse disse sakene.

Ut fra tallene så langt i år lagde jeg en prognose, og den sier at det til HIG-bibliotekets e-postadresse vil komme i overkant av 3 500 e-poster i løpet av 2014. Dette er omtrent på samme nivå som tidligere år. Personalet bruker mer enn 300 timer på å håndtere disse henvendelsen, og det er en økning på nesten 20 % fra 2013. Det er naturligvis store forskjeller internt i personalgruppa på hvor mye tid som brukes på disse henvendelsene, men ca. 2/3 av tidsbruken knyttes til den som er hovedansvarlig for skrankefunksjonen. Det betyr at det av denne medarbeiderens årsverk på 1 750 timer går mer enn 12 % av timene med til å håndtere e-post, og det er jo greit å vite når man skal planlegge tidsbruken i 2015.

I tillegg kommer naturligvis e-posthenvendelser som går direkte til medarbeiderne, og e-poster vi selv sender ut. Disse har jeg ikke tall for, men i den grad egne erfaringer teller så vet jeg at også dette har et stort omfang. Omfanget av e-posthåndtering er såpass stort at det er synlig i tidsbrukbudsjettet, og da må vi kanskje begynne å fundere over om kommunikasjonen som går via e-post er nødvendig og effektiv, og om den evt. kan reduseres gjennom ulike tiltak. HIG-biblioteket er svært synlig med informasjon om tjenestetilbudet i ulike sosiale medier, vi har noen av de mest bruke nettsidene på HIG-webben samtidig som vi har en chat-tjeneste gående på dagtid. Likevel så ser det ut til at e-posthåndteringene bare øker, og det kan bety at den stjeler tid fra andre tjenesteområder gitt at tidsressursen er relativt konstant.

For meg ser det ut til at vi må finne ut mer av hva som bidrar til at tid brukt på e-posthenvendelser øker så sterkt, og vi må se nærmere på effekten og samspillet mellom ulike kommunikasjonsverktøyene. Kanskje er dette et utviklingstrekk/fenomen som vi må venne oss til som en del av de nye kommunikasjonsmønstrene som oppstår når alle er «on-line» hele tiden?

Powered by WordPress with GimpStyle Theme design by Horacio Bella.
Entries and comments feeds. Valid XHTML and CSS.