Bibsys + Youtube = ♥

Bibliotekkatalogen vår inneholder mye rart. iPad, strømpadder, DVD-spillere og nå også en YouTube-film. En egenprodusert en sådan. Litt for å teste om det gikk an, og litt på gøy, la jeg en av våre veiledningsfilmer, som er publisert på YouTube, inn i katalogen. Filmen heter «Hvordan lage en problemstilling?» og er laget av min kollega Karen Marie Øvern. Bibsys-posten kan dere se her: http://goo.gl/Kh1p2. Der ligger det også lenken til YouTube-filmen.

For å kunne følge med på bruken av denne brukte jeg URL-forkorteren goo.gl (Google sin i dette tilfellet, men det finnes mange). Dette gir meg en unik URL som nå kun finnes i Bibsys Ask. URL-forkorteren kommer også med innebygget statistikk . Jeg kan se hvor mange, og når, folk klikker på lenken. Moro!

Her er tallene for de siste 30 dagene:

Klikkestatistikk på HiG-biblioteks youtube-film i Bibsys Ask

Oppsummert er det 13 klikk i mars og 14 i april så langt. Om det er mye eller lite er vanskelig å si.

Det er hvert fall mye mer enn null!

Utlån av strømpadder

Det er en stund siden vi tok avgjørelsen om å teste utlån av strømpadder/strømforgrener i biblioteket. Derfor er det kanskje på tide å se på tallene! Vi startet med 10 stykker, og i dag er det fortsatt 7 tilgjengelig i kassen, altså et svinn på 3.

Vi vet at det er mange som låner ledningene som ikke registrerer de, men ser vi kun på utlånstallene er totalen slik:

2. kvartal: 30 utlån
3. kvartal: 31 utlån
4. kvartal: 55 utlån (så langt)

Skal jeg forsøke med på en konklusjon vil jeg si at vi ikke tok feil når vi antok at det var et behov for slikt i biblioteket. Det vil jo også si at det per idag er for få steder å koble på egne strømdrevne produkter. Derfor: tilbudet fungerer, vi er fornøyd! Det håper vi også at våre brukere er.

 

Økt bruk av e-ressurser

HIG-biblioteket har i 2012 erfart en sterk trafikkøkning til bibliotekets databaseside, og vi har vært spente på om økt trafikk dit gir seg utslag i flere nedlastninger av fulltekstartikler fra de ulike e-ressursene vi tilbyr. Etter å ha foretatt en liten sjekk av utvalgte e-ressurser kan vi bekrefte at økt trafikk til databasesiden har gitt større bruk av e-ressursene. I diagrammet nedenfor har vi satt opp utviklingen for antall nedlastinger for tre av basene våre – ACM, IEEE og Springer – for perioden januar – juli for årene 2009-2012. Som vi ser så kan bruken av den enkelte basen variere noe fra år til år, men trenden mot økt bruk er ganske tydelig. Fra 2011 til 2012 øker antall fulltekstnedlastinger med 45,7 % for disse tre basene sett under ett.

I andre baser vi har sett på øker nedlastingene enda mer – i en av basene er antall nedlastinger mer enn fordoblet. Vi har ingen sikker kunnskap om hvorfor denne utvilingen skjer nå, men vi antar at det bl.a. har å gjøre med tilgangen til leseplater, flere mastergrads- og phd-studenter og mer forskningsaktivitet ved HIG.

Data.norge.no

«Difi arbeider med å stimulere til tilgjengeliggjøring og viderebruk av åpne offentlige data i Norge», dette gjør de gjennom data.norge.no. Vi synes dette er en strålende idé, derfor la vi ut våre innsamlede data fra trafikktellingen der.

Høgskolen i Gjøvik blir dermed første utdanningsinstitusjon som gjør dette!

Mer info finnes på: http://data.norge.no/data/tverrg%C3%A5ende-trafikktelling-ved-h%C3%B8gskolen-i-gj%C3%B8viks-bibliotek-201011

Hvem veileder og underviser vi?

Over tid har HIG-biblioteket brukt stadig mer tidsressurser på undervisning og veiledning. I fjor holdt vi undervisning og veiledning for over 1 500 studenter/ansatte, og det har derfor vært viktig for å skaffe til veie bedre oversikt over hvem vi underviser for og hva vi underviser i. Like viktig er det å skaffe til veie kunnskap om hvilken betydning denne aktiviteten har for resultatene av studie- og forskningsarbeidet. Fra og med i år har vi derfor laget et skjema i Google Docs for å registrere hvem vi underviser/veileder for, hvor mange som deltar, hvilken avdeling de tilhører og hvor lang tid vi bruker på henholdsvis gjennomføring og planlegging. Og med slik tall rett inn i regnearket kan man plutselig gjøre beregninger og sammenligninger som det ikke hadde vært like lett å foreta uten Google Docs eller tilsvarende verktøy.

Det har bare gått to måneder av året, men vi har rukket å samle en god del data allerede. Jeg har sett nærmere på disse tallene for å finne ut hvem vi veileder og underviser for. Vi har registrert veiledning og undervisning av minst en halv times omfang, og så sammenholdt det mot antall studenter (fordelt på kategoriene bachelor, master og videreutdanning) og antall ansatte. Tallene for dette fins i DBH og figuren nedenfor viser hvordan disse gruppene fordeler seg prosentvis hos oss:

HIG har vokst mye de siste årene og stadig nye studietilbud er kommet til. Ikke veldig overraskende er bachelorstudentene vår klart største brukergruppe. Videreutdanningsstudenter har vi hatt i mange år, men masterstudentene er relativt nye. De ansatte har også økt de siste årene, men her er endringen i akademisk nivå like viktig som antallet nye ansatte. I tillegg har vi phd-studenter (pt. 14 stykker), men de er såpass få at jeg har valgt å utelate dem.

Vi har alltid gått ut i fra at studenter på høyere nivå og særlig på masternivå, har større behov for bibliotektjenester enn bachelorstudenter fordi innslaget av selvstendig studiearbeid tradisjonelt er høyere på masternivå. Jeg var derfor spent på om dette kunne leses ut tallene for veiledning og undervisning utført i januar og februar. I så fall skulle figuren se annerledes ut enn figuren ovenfor. Og ja, antagelsen medførte riktighet. Som figuren nedenfor viser, veileder og underviser vi masterstudenter i langt større grad enn deres prosentvise andel skulle tilsi:

Som vi ser så undervises/veiledes det hele tre ganger mer til masterstudenter enn antall de representerer. Dette betyr også at vi gir forholdvis mindre undervisning til bachelorstudenter og særlig til ansatte.

Hvilke tema er det blitt undervist/veiledet mest på i januar og februar?

Disse tallene kunne vært kommentert ytterligere, særlig med tanke på omformingen av bibliotekets rolle og funksjon, men det lar jeg ligge her.

Vi har også lurt på hvordan undervisningen/veiledningen fordeler seg mellom de ulike studieretningene. HIG består av tre avdelinger og en fellesadministrasjon, og hvis jeg fordeler ansatt i fellesadministrasjonen forholdsvis på de tre avdelingene så kan vi få et bilde av dere relative størrelse. I figuren nedenfor er antallet studenter, ansatte og andel av fellesadministrasjonen tatt med:

Målt på denne måten er HOS og TØL omtrent like store, mens IMT er noe mindre.

Så til spørsmålet om hvordan vår veiledning/undervisning fordeler seg avdelingsvis i årets første to måneder. Dette kan besvares på flere måter. Vi kunne sett på antall timer brukt på hver avdelings studenter/ansatte. Vi kunne også sett på hvor mange studenter/ansatte fra de ulike avdelingene som har deltatt på undervisning. I denne gjennomgangen har jeg valgt å gjøre det siste.

Her tror jeg resultatet avviker fra det som vil være resultatet hvis vi hadde målt over en lengre periode, men jeg tror likevel at tallene fra bare to måneder bekrefter noe vi har trodd lenge: Vi veileder/underviser mindre til IMT-studenter og ansatte enn IMTs relative størrelse tilsier. Når det gjelder fordelingen mellom HOS og TØL er denne noe overraskende i fordel TØL og antagelig påvirket at den korte måleperioden. Men det får vi vite mer om når vi har målt veilednings- og undervisningsaktiviteten over en lengre periode.

Statistikk med konsekvenser

Cathrine Linn Fjeldstad, bibliotekar ved Høgskolen i Gjøvik, og den mest aktive bidragsyteren på bloggen «Bibliotekstatistikk – HIG bibliotekets statistiske hjørne» har gjennomført et spennende TTT-prosjekt (tverrgående trafikktelling) hvor hun gjennom et år har observert bruken av HIG-biblioteket. Vi gleder oss over at Cathrine er akseptert som «speaker» på årets Internet Librarian International i London i slutten av oktober, og der vil Cathrine presentere funnene fra sitt TTT-prosjekt. Les mer her: http://www.internet-librarian.com/2011/day.php?day=Friday#session_5167

Vi er også stolte over at en annen HIG-bibliotekar, Karen Marie Øvern, også er akseptert som «speaker» på samme konferanse. Hun vil med bakgrunn i arbeidet med masteroppgaven sin, snakke om erfaringer knyttet til undervisning i regi av biblioteket. Du finner mer informasjon her: http://www.internet-librarian.com/2011/day.php?day=Friday#session_5170

Status

En liten statusoppdatering:

Prosjektet er i rute, nå er det kun 4 telledager igjen!

De planlagte telledagene har måttet flyttes litt rundt for å gjøre plass til andre ting, men jeg har beholdt riktige ukedager og nogenlunde lik spredning av dagene som planlagt. Telledagene utgjør fortsatt fem hele uker (minus en onsdag).

Permen med telleskjema

Permen med telleskjema

Når det gjelder analysen av dataene MÅ det finnes en bedre måte enn den jeg har brukt til nå, om jeg så må lage den selv! Det er mulig «Excel-måten» og manuell gjennomgang fungerer på de mindre prosjektene, men det fungerer ikke på dette prosjektet. Det blir altfor tidkrevende. Jeg har jo snart 3000 linjer i Excel-arket mitt, og over 250 A4-ark med tellerunderesultater.

Innlån til HiG-biblioteket 2004-2010

I dette blogginnlegget skrev jeg om utviklingen av fjernlånet fra HIG—biblioteket til andre bibliotek i perioden 2007-2010, og jeg lovte å komme tilbake med en oppdatering av det HIG-biblioteket låner inn fra andre bibliotek. Nå er årsmeldingen for 2010 klar og tallene som viser mottatte kopier og innlån til HIG-biblioteket er nå klare. I figuren nedenfor vises tallene for perioden 2004-2010.

Som man ser så har utviklingen totalt sett vært relativt flat. I 2004 var 936 innlån og etter en økning til 1070 i 2006, gikk det ned igjen i 2007-2009 før det igjen øker litt i 2010.

Når det gjelder fordelingen av mottatte dokumenter og kopier så skjer det en litt mer interessant utvikling. I starten av perioden var det en overvekt av kopier, men dette endret seg fra og med 2006 og siden har bokinnlånet vært større enn mottaket av kopier. Det har vært en liten økning i bokinnlånet, men kopimottaket har sunket.

Det kan naturligvis være flere årsaker til denne utviklingen. At ”innlån” av kopier går ned er ikke merkelig når man ser utviklingen av fulltekstdatabaseutvalget – de siste årene har det blitt stadig flere fulltekstdatabaser tilgjengelig for bibliotekbrukerne ved HIG-biblioteket. At bokinnlånet øker er ikke så merkelig når man ser på tilveksten av nye bøker. Den har nemlig vist en tilsvarende reduksjon i antall innkjøpte titler. Fra en tilvekst på over 2 000 titler i 2004 har det vært en vedvarende nedgang, og i 2010 ligger tilveksten nesten 20 % lavere enn i 2004.

Denne utviklingen må ses på bakgrunn av de enorme faglige endringene som har skjedd ved Høgskolen i Gjøvik i denne perioden. Gjennom PIU-samarbeidet har Høgskolen i Gjøvik endret seg med stadig flere bachelor- og mastergradsutdanninger, ja til og med en doktorgradsutdanning i informasjonssikkerhet kom inn i fagporteføljen i 2008. I forhold til det fagmiljøet HIG-biblioteket skal betjene, har utviklingen av innlånt av faglitteratur på ingen måter vært forutroligende, det forholder seg snarere tvert imot. Fagoppbyggingen ved HiG har vært basert på tilgang til egne ressurser og ikke på andres samlinger – utlånet fra egne samlinger har i perioden 2004 til 2010 ligget på ca. 94 %.

Men i fjernlånssammenheng har altså HiG-bibliotet endret seg mye. Fra omtrent å være i balanse mellom fjernlån fra og til HiG i 2004, er HiG-biblioteket i 2010 blitt en nettoleverandør av fjernlån.

Besøkstall

Besøkstall henger tett sammen med trafikktellingen vår. Med disse to kan vi regne ut gjennomsnittlig oppholdstid i biblioteket. Her er en liten graf som viser besøk, observasjoner og oppholdstid, så langt i prosjektet vårt.

I grafen er antall observert i rødt, antall besøk fra besøkstelleren i blått, og gjennomsnittlig oppholdstid i grønt. Klikk på bildet for å se en (veldig mye) større utgave.

graf som viser oppholdstid, besøkstall og observasjoner

Sånn apropos; det er interessant å merke seg at besøkende tydelig foretrekker den ene døren fremfor den andre. Dette ser vi også på utlånsautomatene, kan det ha noe med at den ene av disse er innstilt på nynorsk fremfor bokmål? hehe

Oppholdstid

Inspirert av flere foredragsholdere på Statistikkdagen 2011, har jeg regnet ut gjennomsnittlig oppholdstid i biblioteket. Ettersom to av sonene vi teller er utenfor besøktelleren vår, har jeg selvsagt utelatt disse i utregningene mine.

Og jeg har funnet noen spennende tall! Ser jeg på alle tallene våre totalt, får jeg en gjennomsnittlig oppholdstid på 49 minutter! Fordelt på dagene varierer det fra 33 minutter på torsdager til 52 minutter på onsdager. Men her må en huske på at telledagene i sommerferien spiller inn.

Ser man kun på tellingene som ble utført mens skolen har vært åpen, endrer tallene seg noe. Det totale gjennomsnittet øker til 52 minutter. Fordelingen på dagene endres også, fredag blir dagen med lavest oppholdstid, 41 minutter, og mandagen vinner med en gjennomsnittlig oppholdstid på 60 minutter.

Trenden er likevel ganske klar. Oppholdstallene starter høyt på mandag, synker noe på tirsdag, for så å øke igjen på onsdag. Deretter synker de jevnt ut uken.

Powered by WordPress with GimpStyle Theme design by Horacio Bella.
Entries and comments feeds. Valid XHTML and CSS.