Enkelt statistikk viser …

Altså – statistikk trenger ikke å være så innmari avansert. I går så jeg på statistikken for å sammenligne bibliotekene ved Høgskolen i Gjøvik (HIG), Lillehammer (HIL) og Hedmark (HIHM). Mer interessant kan det være å stille spørsmålet om hva tallene faktisk betyr. Men, la oss se på noen tall basert på statistikken for 2011:
Bokkjøp i kroner pr student/ansatte:
HIG: 184 kroner
HIL: 166 kroner
HIHM: 189 kroner
Superenkel forskning, dvs. Excel, forteller meg at snittet var 179,67 kroner – HIL ligger 7,6 % under snittet, mens HIG og HIHM ligger henholdsvis 2,4 % og 5,2 % over snittet.
Lønnsutgift pr. bibliotekårsverk:
HIG: 528 095 kroner
HIL: 525 714 kroner
HIHM: 517 414 kroner
Enda litt mer superenkel forskning forteller meg at disse tre høgskolene i snitt hadde en lønnsutgift (inkl. sosiale avgifter) på kr 523 741. Forskjellene var ganske små – HIHMs lønnsutgifter var 1,2 % lavere enn snittet, men HIG og HIL lå henholdsvis 0,8 % og 0,4 % over.
Antall studenter/ansatte pr. bibliotekårsverk:
HIG: 455
HIL: 623
HIHM: 285
Nok en gang kommer Excel meg til unnsetning, og forteller meg at de tre innlandshøgskolene hadde et snitt på 453,3 studenter/ansatt pr. bibliotekårsverk. Her er det imidlertid store forskjeller de tre høgskolene i mellom – HIG ligger nesten helt nøyaktig på snittet – avviket er 0,1 % over snittet. HIL ligger 37,1 % over. HIHM på sin side ligger 37,3 % under.
Hva betyr dette?
Det absolutt vanskeligste med statistikk kommer når du har en mengde tall og beregninger foran deg og så vil du gjerne vite hva de betyr. Ser du på lønnsutgiftene pr. bibliotekårsverk er forskjellene små. De er så små at et godt lokalt lønnsoppgjør for de bibliotekansatte ved HIHM i 2012 kanskje utjevner forskjellene til året etter. Å se på tallene for et år gir altså ikke så veldig mening – bortsett fra det tallene i seg selv viser. Skal du ha et bibliotekårsverk i høgskolesektoren så koster det om lag en halv million kroner i Innlandet!

Bevilgningene til bokkjøp viser heller ikke så store forskjeller. Her kan det være på sin plass å minne om at de tre høgskolene har ulike fag, og vi vet fra annen statistikk at prisen for faglitteratur varierer fra fag til fag. Innslaget av engelskspråklig litteratur vil også spille inn. Derfor er kanskje det mest overraskende at forskjellene er så små. Men samtidig må vi ha i bakholdet at bokkjøpet bare er en av kildene som høgskolebiblioteket kjøper – skal du si noe som helst om mediebudsjettet må du ta de andre utgiftene til tidsskrifter i ulik form med i beregningen. Og igjen – dette er tallene for ett år – det kan ha sett annerledes ut hvis vi hadde tatt for oss en lengre tidsperiode. Men det er fortsatt slik at 179,67 kroner er 179,67 kroner, og du kan selv ta en tur innom en hvilken som helst bokhandel og sjekke hva slags fagbøker du får kjøpt for 179,67 kroner.

Av de tre «indikatorene» jeg har valgt ut er forskjellen klart størst når det gjelder antall bibliotekårsverk pr. student/ansatt. HIL og HIHM ligger i hver sin ende av skalaen mens HIG ligger midt på i dette mini-utvalget. Hvis vi hadde tatt oss bryet med å hente inn tallene fra andre lignende institusjoner, dvs. institusjoner med tilsvarende utdannings og forskningsprofil, ville bildet vært det samme for HIL – de har svært mange studenter/ansatte pr. årsverk. HIHM har langt færre studenter/ansatte pr. bibliotekårsverk, noe som til dels kan forklares med strukturen – de har mange campus pg fysiske biblioteker som skal driftes. I et større utvalg med institusjoner med tilsvarende utdannings- og forskningsprofil ligger HIG over snittet – faktisk hele 32 % i en intern beregning vi har gjort. For HIGs del tilsvarer det 2 hele stillinger. Og det er klart – hvor mange hoder du har tilgjengelige har en god del å si for hva du kan få ut av effekt.

Utlån av strømpadder

Det er en stund siden vi tok avgjørelsen om å teste utlån av strømpadder/strømforgrener i biblioteket. Derfor er det kanskje på tide å se på tallene! Vi startet med 10 stykker, og i dag er det fortsatt 7 tilgjengelig i kassen, altså et svinn på 3.

Vi vet at det er mange som låner ledningene som ikke registrerer de, men ser vi kun på utlånstallene er totalen slik:

2. kvartal: 30 utlån
3. kvartal: 31 utlån
4. kvartal: 55 utlån (så langt)

Skal jeg forsøke med på en konklusjon vil jeg si at vi ikke tok feil når vi antok at det var et behov for slikt i biblioteket. Det vil jo også si at det per idag er for få steder å koble på egne strømdrevne produkter. Derfor: tilbudet fungerer, vi er fornøyd! Det håper vi også at våre brukere er.

 

Powered by WordPress with GimpStyle Theme design by Horacio Bella.
Entries and comments feeds. Valid XHTML and CSS.