Test av nasjonale indikatorer

Jeg omtalte i dette blogginnlegget arbeidet med nasjonale indikatorer i regi av Universitets- og høgskolerådet, Bibliotekutvalget (UHR B). I disse dager har høgskoler og universiteter mottatt brev fra UHR B hvor det fremgår at de ønsker å teste ut de fire valgte indikatorene. På bakgrunn av erfaringene fra denne testingen, vil «UHR B vurdere om det skal arbeides for å få implementert indikatorene i DBH.»

Jeg har sett på statistikken for HIG-biblioteket og regnet meg fram til tallene for de valgte indikatorene. Resultatene er som følger:

2008 2009 2010
1. Brukere pr årsverk 264,4 309,9 303,3
2. Bruk av bibliotekets samlinger 19,0 18,0 19,0
3. Kostnad til mediekjøp/tilgang pr bruker i primærmålgruppen 709 648 674
4. Kostnad pr utlån/nedlastet fulltekstdokument 164,20 142,80 151,00

Nedlastinger fra HIGIA

På bloggen UBtinget leser vi at antall nedlastinger økte med 60 % i 2011, og at det ble utført totalt 583 486 nedlastinger i DUO (Digitale utgivelser ved UIO) i 2011. Ifølge UBtinget tilsvarer det «ca. 20 fulltekstnedlastinger per ansatt og studenter ved UIO». Dette ansporet meg til å se på statikken over nedlastinger fra HIGIA – Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for vitenskapelige og faglige arbeider. Statistikken viser 79 244 nedlastinger i 2011, noe som gir 27,8 nedlastinger per ansatt og studenter ved HIG. Tallene virker høye tatt i betraktning at HIGIA kun har 654 fulltekstdokumenter, og jeg tar dem med en klype salt inntil vi kan sammenligne dem med tidligere år. Dessuten må vi ta høyde for at DUO og HIGIA har ulik profil og  innhold, og at tallene derfor ikke uten videre kan sammenlignes.

Ser vi på topp-tre nedlastinger fra HIGIA så er det følgende publikasjoner:
1) Hva bør sykepleieren vektlegge i kommunikasjon med pasienter med depresjon innlagt i sykehjem? (Birkeland, Elisabeth S) (672 nedlastinger)
2) Trykksår hos eldre. Hvordan kan sykepleieren i samarbeid med den eldre pasienten forebygge utvikling av trykksår? (Myklebø, Ingunn) (528 nedlastinger)
3) Hvilke faktorer er viktige for at en paranoid schizofren pasient skal etablere tillit til sykepleieren i miljøterapeutisk behandling i langtidsavdeling? (Hedstrøm, Helene et al) (506 nedlastinger)

Interessant nok så er det også relativt stor interesse for HIGs 2 første doktorgrader som ble gjort tilgjengelig via HIGIA i november/desember 2011. I løpet av ca 2 måneder viser statistikken at de er lastet ned tilsammen 175 ganger. Hoveddelen av nedlastingene går til norske ip-adresser, men doktorgradsarbeidene er lastet ned til sammen 13 ulike land. Institusjonelle arkiver spiller derfor en viktig rolle i forhold til å tilgjengeliggjøre institusjonens vitenskapelige arbeider for andre forskere og allmenheten.
1) Security Properties of a Class of True Random Number Generators in Programmable Logic / Knut Wold (74 nedlastinger)
2) Reverse Engineering Microprocessor Content Using Electromagnetic Radiation / Geir Olav Dyrkolbotn (101 nedlastinger)

Tidsbrukbudsjett 2012

Før jul hadde HIG-biblioteket sitt interne planleggingsseminar for 2012. En viktig del av seminaret er å gå gjennom hvordan vi planlegger å bruke den viktigste innsatsfaktoren – personalet arbeidstid – for å lage bedre bibliotektjenester for HIGs ansatte og studenter. Til dette bruker vi et tidsbrukbudsjett der hver enkelt medarbeider med hjelp av et enkelt Ecxel-ark lager en planlagt oversikt over tidsbruken knyttet til sine arbeidsoppgaver og prosjekter i året som kommer. På den måten kan vi lett sette sammen tall for hele personalgruppa, og vi får en oversikt som viser hvordan vi planlegger å bruke personalressursene våre.

Jeg har møtt enkelte personer som tror at dette er et kontrollverktøy for å kontrollere de ansatte ned til minste minutt. Fra mitt perspektiv, som er ledelsesperspektiv, er det viktig å vite hva personalet bruker arbeidstiden på. Den innsatsfaktoren er for viktig til å bli oversett. Men, jeg bruker ikke dette som kontrollmålinger eller som en form for tidsmåling hvor vi måler tid brukt på enkeltoppgaver. Når vi for eksempel konverterte og klargjorde helse samlingen til selvbetjent inn- og utlån via RFID i 2010, satte alle opp dette som et prosjekt og allokerte timer til det. I og med at årsverket er 1750 timer så måtte vi gjøre mindre av andre ting det året for å få tid til RFID-omleggingen. Og likedan – når 2011-tidsbrukbudsjettet skulle planlegges så hadde vi plutselig ledige timer som vi kunne bruke i 2011. Det viktigste med tidsbrukbudsjettet er kanskje at vi blir bevisste på hva vi gjør og hvor mye tid vi bruker på det.

Nedenfor har jeg satt inn et diagram som viser hvordan HIG-bibliotekets personale vil bruke sin arbeidstid i 2012. Vi opererer med 7 hovedkategorier: Administrasjon, Skranke/veiledning, FoU-tjenester, Kompetanseutvikling, Referansetjenester/web, Samlingsutvikling og Undervisning/opplæring.

Tidsbrukbudsjett HIG-biblioteket 2012

Vi har holdt på med dette i flere år, og kan gjennom disse tidsbrukbudsjettene vise høgskoleledelsen og andre interesserte hvordan tidsbruken – og dermed tjenestetilbudet – endrer seg over tid.

Lurer du på hvordan denne figuren så ut for 2011? Da kan du ta en titt her: https://blog.hig.no/bibstat/2011/10/13/hva-gj%C3%B8r-vi-og-hva-koster-det/

Joda, vi bidrar

Når statistikken står for tur er det alltid spennende å se på forholdet mellom innlån av materiele fra andre bibliotek til HIG, og vårt utlån til andre bibliotek. Før 2004 lånte HIG inn mer fra andre bibliotek enn det som ble lånt ut, mens vi de siste årene har vært en netto bidragsyter i fjernlånssamarbeidet. 2011 er intet unntak – i fjor lånte vi ut 3,6 ganger mer enn det vi lånte inn til andre bibliotek.  Året før var forholdet mellom innlån og utlån ca. 3,2, Fjernlånet fra HIG øker dermed langt mer enn det vi låner inn. HIG-bibliotek tar dermed sin del av det samfunnsansvaret som HIG har.

Godt nytt år!

Januar og februar er månedene hvor mange ser tilbake på fjorårets aktivitetstall. Å velge ut indikatorer som gir mening er kanskje noe av det viktigste, og vanskeligste, man kan begi seg ut på. En arbeidsgruppe nedsatt av UHR-B har over lengre tid jobbet med «å velge ut 3-4 indikatorer med formål at UHR B kan anbefale alle UH-bibliotek å ta disse bruk fra 2012.»

Arbeidsgruppa har lagt noen kriterer til grunn for sitt arbeid med å finne fram til gode indikatorer. Det første kriteriet handler om å finne «[a]ktuelle tall som sier noe om drift, utvikling og i hvilken grad institusjonen satser på bibliotektjenestene. Det er i tillegg søkt å vise ulike sider ved bibliotekvirksomheten.» Det andre kriteriert har å finne «[r]obuste tall som er enkle å finne, fortrinnsvis gjennom biblioteksystemet eller i Database for høyere utdanning (DBH)». Det siste kriteriet har vært å finne fram til «[t]all som over tid er entydige og sammenlignbare».

UHR-B anbefaling er å benytte følgende fire indikatorerer:
1. Brukere pr årsverk
2. Bruk av bibliotekets samlinger: utlån/nedlastede fulltekstdokumenter
3. Kostnader til medieinnkjøp/tilgang per bruker i primærmålgruppen
4. Kostnader per utlån/nedlastet fulltekstdokument

Ved HIG-biblioteket har vi gjennom mange år brukt noen av disse indikatorene (gjengitt i våre årsmeldinger) og vi kommer til å bestrebe oss på å ta alle i bruk for rapporteringen for 2011. Samtidig vil vi fortsette med å bruke en del andre indikatorer. Vi er også spente på hvordan våre tall er i forhold til andre fag- og forskningsbibliotek, men vi er også tydelig på at disse indikatorene alene ikke favner bredden i aktiviteten ved vårt bibliotek.

De valgte indikatorene sier dessverre ingenting om en aktivitet som er i sterk vekst, og som delvis er med på å omdefinere hva et bibliotek er. Veilednings- og undervisningsaktiviteten blir stadig utvidet, og vi må lokalt prøve å finne indikatorer som gjenspeiler denne realiteten. Det er imidlertid en vanskelig jobb, ikke minst når det gjelder definisjons- og avgrensningsproblematikk, men den må gjøres fordi veiledning og undervisnings både er sentrale aktivitet når det gjelder tjenestetilbudet samtidig som det er en ressurskrevende aktivitet.

Vi har noen aktivitetstall klare, og det gjelder totalt utlån og innlån av fra andre bibliotek til HIG-biblioteket. Totalt utlån økte med 6,3 % fra 2010 til 2011. Innlån av bøker og kopier gikk opp med 2,2 %. Her var det nedgang i bokinnlånet og en tydelig økning i innlånet av kopier.

Powered by WordPress with GimpStyle Theme design by Horacio Bella.
Entries and comments feeds. Valid XHTML and CSS.