Hva gjør vi og hva koster det?

På e-postlista “Biblioteknorge” kom det onsdag 12. oktober en forespørsel om noen har regnet på kostnadene knyttet til å bygge opp en boksamling med papirbøker. I et svar viser Plinius til en internasjonale studie om hva de ulike arbeidsprosessene koster. I dag, torsdag 13. oktober kom det på samme liste to saker om “hva gjør bibliotekarer”. Inspirert av dette fikk jeg lyst til å se litt nærmere på personalkostnadene knyttet til HIG-bibliotekets sju viktigste tjenesteområder. På HIG-biblioteket har vi i flere år laget individuelle tidsbrukbudsjetter, og timeanslagene som lå i disse kunne lett kombineres med lønnsutgiftene slik at vi kunne lage en oversikt over de beregnede personalkostnadene til tjeneste-/funksjonsområdene. Figur 1 nedenfor viser den prosentvise kostnadsfordelingene av personalkostnadene mellom tjeneste/-funksjonsområdene.

Om disse tallene er overraskende eller ikke er det vanskelig å vite i og med at vi ikke har sammenligningsgrunnlag. For vår egen del er det interessant å se hvordan tidsbruken forandrer seg over tid – det sier mye om bibliotekets endrede arbeidsoppgaver og noe om hvilken kompetanse personalet utvikler og trenger.

Av samtaler med andre bibliotekledere har jeg forstått at det ikke er vanlig å bruke individuelle tidsbrukbudsjetter. Etter som personalfaktoren er en av de viktigste i et bibliotek synes jeg personlig at det er litt merkelig, og på HIG har vi gjort det i flere år og vi føler at anslagene over tidsbruken blir forbedret fra år til år. Hvert tjeneste-/funksjonsområde har underpunkter som summert viser HIG-personalets tidsbruk til tjeneste-/funksjonsområdet, og i og med at medarbeiderne har ulik lønn kan vi beregne kostnader til ulike funksjoner. Over tid kan vi følge endringer i arbeidsoppgaver og nye prosjekter må det ryddes plass til innenfor ramma av tilgjengelige timeressurser, med mindre vi har fått økt ramma. Fokuset på tjeneste-/funksjonsområdene og tilgjengelige timeressurser disiplinerer oss samtidig som det hjelper oss til å prioritere nye oppgaver/prosjekter.

For HIG-biblioteket står personalkostnadene for om lag 43-45 % av de totale utgiftene, og det er derfor viktig å se på andre kostnader for å et skikkelig overblikk.

Statistikk med konsekvenser

Cathrine Linn Fjeldstad, bibliotekar ved Høgskolen i Gjøvik, og den mest aktive bidragsyteren på bloggen «Bibliotekstatistikk – HIG bibliotekets statistiske hjørne» har gjennomført et spennende TTT-prosjekt (tverrgående trafikktelling) hvor hun gjennom et år har observert bruken av HIG-biblioteket. Vi gleder oss over at Cathrine er akseptert som «speaker» på årets Internet Librarian International i London i slutten av oktober, og der vil Cathrine presentere funnene fra sitt TTT-prosjekt. Les mer her: http://www.internet-librarian.com/2011/day.php?day=Friday#session_5167

Vi er også stolte over at en annen HIG-bibliotekar, Karen Marie Øvern, også er akseptert som «speaker» på samme konferanse. Hun vil med bakgrunn i arbeidet med masteroppgaven sin, snakke om erfaringer knyttet til undervisning i regi av biblioteket. Du finner mer informasjon her: http://www.internet-librarian.com/2011/day.php?day=Friday#session_5170

Utlånsautomatene gjør jobben

Nå er det snart ett år siden vi tok i bruk de nye utlånsautomatene, og de ser virkelig ut til å gjøre jobben slik vi forventet. I perioden januar – september 2011 har automatene stått for 77,1 % av alle utlånene. I de beste månedene (mai og september) har automatene stått for over 80 % av utlånene.

Totalt har automatene blitt brukt av 5 099 lånere fra januar til september. 357 lånere er avvist av automatene.

Innføringen av RFID-teknologien var et løft ressursmessig sett, og det er gledelig å konstantere at automatene hjelper oss i så stor grad som de faktisk gjør. Antalle nye utlån (utlån minus fornyelser) ligger pr. september an til en økning på ca. 10 %, og automatene har derfor avlastet bibliotekpersonalet i stor grad. Økningen i antall primærbrukere (studenter og ansatte) har vært mindre enn økningen i utlånet.

Samtidig ser vi at antallet fornyelser har gått kraftig ned. Det tror vi skyldes at studentene i stedet for å fornye lånene, som krever pålogging, velger å returnere bøkene for så å låne dem ut igjen umiddelbart. Summen av lån og fornyelser ligger ca. 4 % over nivået for januar – september 2010.

Når novembertallene kommer kan vi sammenligne med oppstartstallene fra i fjor – det gleder vi oss til!

Powered by WordPress with GimpStyle Theme design by Horacio Bella.
Entries and comments feeds. Valid XHTML and CSS.