HiG bibliotekets statistiske hjørne
mai 14th, 2012 by bibstat
“Difi arbeider med å stimulere til tilgjengeliggjøring og viderebruk av åpne offentlige data i Norge”, dette gjør de gjennom data.norge.no. Vi synes dette er en strålende idé, derfor la vi ut våre innsamlede data fra trafikktellingen der.
Høgskolen i Gjøvik blir dermed første utdanningsinstitusjon som gjør dette!
Mer info finnes på: http://data.norge.no/data/tverrg%C3%A5ende-trafikktelling-ved-h%C3%B8gskolen-i-gj%C3%B8viks-bibliotek-201011
mai 14th, 2012 by Klaus Jøran
I forrige uke foretok vi en liten telling av hvor lang tid fjernlånsmateriale bruker fra vi bestiller det til vi mottar det. Våre hovedleverandører er Posten og Bibliotek Transport, og i alle tidligere målinger har Postens leveringstider vært lavere enn Bibliotek Transport. Vi synes det er spennende å se om dette forholdet har endret seg, og ikke minst synes vi det er nyttig å vite hvor lang tid fjernlån inn til oss faktisk tar.
Så, i snitt tar det 3,83 dager fra vi foretar en bestilling til vi mottar den. Da er evt, lørdager og søndager inkludert. Artikler kommer raskere enn bøker – artiklene bruker i snitt 2,67 dager mens bøkene bruker 4,22 dager.
Posten er fortsatt klart raskest – fjernlånsmaterialet via Posten bruker i snitt 3 dager. Bibliotek Transport bruker i snitt 4,25 dager. Sammenligner vi med tidligere målinger er Posten litt raskere, mens Bibliotek Transport er omtrent på samme nivå som tidligere.
Vi pleier å si til de som ønsker fjernlån at det normalt tar 3-5 dager fra bestillingen sendes til vi har materialet her hos oss. Vår lille telling viser at det har vi dekning for!
mai 3rd, 2012 by Klaus Jøran
Høgskolen i Gjøvik arkiv for faglige publikasjoner – HIGIA – gjør faglige og vitenskapelige arbeider tilgjengelig for hele verden. Nå har vi sett nærmere på i hvilken grad fulltekstdokumenter arkivert i HIGIA blir brukt av andre, og tallene er svært oppløftende. Vår undersøkelse av 24 vitenskapelige artikler som ble arkivert i 2011, viser at de i snitt ble lastet ned 21,3 ganger hver i løpet av 6 måneder. De 24 publikasjonene ble besøkt av brukere fra 38 ulike land, og hver publikasjon fikk i snitt besøk fra 5,8 land. Topp 10 land (antall besøk i parentes): Norge (271), Kina (127), USA (44), Tyskland (24), Japan (14), Taiwan (11), Canada (10), Russland (8), Tsjekkia (6) og India (6). De 5 mest nedlastede artiklene:
Helkala, K. M. (2011). Password Education Based on Guidelines Tailored to Different Password Categories. Journal of Computers, 6(5), 969-975.
Shrestha, R., Hardeberg, J. Y., & Khan, R. (2011). Spatial Arrangement of Color Filter Array for Multispectral Image Acquisition. Proceedings of SPIE, the International Society for Optical Engineering, 7875. doi: http://dx.doi.org/10.1117/12.872253
Godager, B. A. (2011). Analysis of the Information Needs for Existing Buildings for Integration in Modern BIM-Based Building Information Management The 8th International Conference “Environmental Engineering”, Selected Papers, May 19-20, 2011, Vilnius, Lithuania (Vol. 3, pp. 886-892): Vilnius Gediminas Technical University Press “Technika”.
Pedersen, M., Bonnier, N., Hardeberg, J. Y., & Albregtsen, F. (2011). Image quality metrics for the evaluation of print quality Image quality and system performance VIII : 24-26 January 2011, San Francisco, California, United States: SPIE – International Society for Optical Engineering.
Romøren, T. I., Torjesen, D. O., & Landmark, B. F. (2011). Promoting coordination in Norwegian health care. International Journal of Integrated Care, 11.
Vi har også sett på forholdet mellom søk i katalogen vår og antall viste sider i vårt institusjonelle arkiv. Det er interessant at antallet sidevisninger i HIGIA i 2011 var større enn antall søk i bibliotekkatalogen. Tallene var henholdsvis 67 016 og 61 493. Om disse tallene er sammenlignbare kan og bør diskuteres, men jeg synes det er interessant at trafikken i det institusjonelle arkivet med i underkant av 700 fulltekstdokumenter allerede er større enn i bibliotekbasen som inneholder bibliografiske opplysninger om HIGs fysiske (ca 31 000) og digitale (ca. 15 000) dokumenter. De fire første månedene i 2012 ligger antall sidevisninger hele 41 % over samme periode i fjor, og det tyder på at HIGIA også i år vil ligge over bibliotekkatalogen når det gjelder bruk.
Man bør være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner av dette, men ser vi på tallene for søk i de andre elektroniske databasene og setter de sammen med tallene for bruk av institusjonelt arkiv og bibliotekkatalog, så ser vi tydelig at bibliotekbasen bare er et av mange verktøy som benyttes, og at bibliotekbasen over tid mister sin relative betydning. Dette er naturligvis ikke oppsiktsvekkende. Spørsmålet er om vi tar konsekvensen av det …
apr 9th, 2012 by Klaus Jøran
På HIG bruker vi Google Analytics for å måle trafikken på www.hig.no. Av en eller annen grunn får analytics-tallene liten oppmerksomhet, og det er synd for jeg tror denne statistikken sier en del om HIG-webben og hvordan den blir bruk.
Jeg er naturlig nok mest opptatt av biblioteksidene av www.hig.no, og synes det er oppløftende at flere av sidene har langt flere “pageviews” så langt i år sammenlignet med i fjor. Bibliotekets hovedside har for eksempel en økning på 15,7 “pagewies” så langt i år. Med tanke på at årets tall inneholder “påsketrafikken” – vanligvis en lavbesøksperiode – er det oppløftende at bruken av bibliotekst hovednettside er økende. Og etter nylanseringen av denne sida tidligere i vår blir det ekstra spennende å følge trafikkutviklingen.
Enda større er økningen av “pageviews” på databasesiden vår – nettsida hvor vi har samlet inngangen til databasene vi abonnerer på. Her er det en økning på nesten 22 % “pageviews” fra i fjor, og det blir spennende om denne besøksøkningen også viser seg i større bruk av databasene. Fra fjorårets årsmelding vet vi at bruken av e-ressursene er økende og det blir spennende om denne trenden fortsetter. I så fall kan det bli nødvendig å ta en ekstra runde på hvordan vi fordeler innkjøpene våre.
mar 15th, 2012 by Klaus Jøran
For ca. 14 dager siden, i innlegget “Hvem veileder og underviser vi?“, omtalte jeg den undervisnings- og veiledningsaktiviteten HIG-biblioteket har gitt i årets første 2,5 måneder. Det var noen ting jeg ikke rakk å kommentere og det vil jeg rette på nå. Tallene omfatter gjennomføring og planlegging av veiledning/undervisning av minimum 30 minutters omfang, og i forhold til det første blogginnlegget er altså tidsperioden utvidet med ca. 14. dager.
Så langt i år har vi registrert veiledning og undervisning til 207 personer. I snitt har vi brukt 20 minutter pr person. Vel så interessant er forskjellene når det gjelder tid brukt på de ulike brukergruppene – for eksempel brukte vi 90 minutter i snitt på ansatte, mens vi brukte 17 minutter pr. masterstudent og 15 minutter pr. bachelorstudent. Videreutdanningsstudentene brukte vi i snitt 45 minutter på.
Disse tallene gir oss mye kunnskap som vi ikke hadde tidligere. Vi var nok klar over at vi brukte mest tid på ansatte, men jeg tror det var overraskende for oss at vi bruker så mye mer tid på videreutdanningsstudentene enn bachelor- og mastergradsstudentene. Vi brukte i snitt nesten 3 ganger så mye tid pr. videreutdanningsstudent enn bachelorstudentene, og det sier oss at studenter som tar videreutdanningskurs har et relativt stort behov for støtte og opplæring for å gjennomføre sine studier og at dette behovet er konsentrert i tid. Videreutdanningsstudentene er inne for en kortere tid enn f.eks. bachelorstudentene, og det kan naturligvis være at bachelorstudentene over et tre års studieforløp kommer opp i et høyere snitt når det gjelder veiledning/undervisning.
Om lag 90 % av all undervisning og veiledning ble gitt i grupper bestående av 1-4 personer. Dette er en relativ personellkrevende måte å drive undervisning og veiledning på, men våre erfaringer har vært at dette gir best mulighet for dialog og læring. Vi må likevel innse at intern personellkapasitet gjør at det pedagogisk ønskelig kanskje må vike i forhold til hva det er mulig å få til med våre personalressurser. Opplæringsvideoer er også et opplagt tiltak vi må fortsette å utvikle for å gi flere muligheter for egenlæring.
mar 3rd, 2012 by Klaus Jøran
HIG-biblioteket har gjort ferdig årsmeldinga for 2011. Den kan du finne her:
http://www.hig.no/content/download/34409/419637/file/%C3%A5rsmelding2011.pdf
mar 3rd, 2012 by Klaus Jøran
Over tid har HIG-biblioteket brukt stadig mer tidsressurser på undervisning og veiledning. I fjor holdt vi undervisning og veiledning for over 1 500 studenter/ansatte, og det har derfor vært viktig for å skaffe til veie bedre oversikt over hvem vi underviser for og hva vi underviser i. Like viktig er det å skaffe til veie kunnskap om hvilken betydning denne aktiviteten har for resultatene av studie- og forskningsarbeidet. Fra og med i år har vi derfor laget et skjema i Google Docs for å registrere hvem vi underviser/veileder for, hvor mange som deltar, hvilken avdeling de tilhører og hvor lang tid vi bruker på henholdsvis gjennomføring og planlegging. Og med slik tall rett inn i regnearket kan man plutselig gjøre beregninger og sammenligninger som det ikke hadde vært like lett å foreta uten Google Docs eller tilsvarende verktøy.
Det har bare gått to måneder av året, men vi har rukket å samle en god del data allerede. Jeg har sett nærmere på disse tallene for å finne ut hvem vi veileder og underviser for. Vi har registrert veiledning og undervisning av minst en halv times omfang, og så sammenholdt det mot antall studenter (fordelt på kategoriene bachelor, master og videreutdanning) og antall ansatte. Tallene for dette fins i DBH og figuren nedenfor viser hvordan disse gruppene fordeler seg prosentvis hos oss:
HIG har vokst mye de siste årene og stadig nye studietilbud er kommet til. Ikke veldig overraskende er bachelorstudentene vår klart største brukergruppe. Videreutdanningsstudenter har vi hatt i mange år, men masterstudentene er relativt nye. De ansatte har også økt de siste årene, men her er endringen i akademisk nivå like viktig som antallet nye ansatte. I tillegg har vi phd-studenter (pt. 14 stykker), men de er såpass få at jeg har valgt å utelate dem.
Vi har alltid gått ut i fra at studenter på høyere nivå og særlig på masternivå, har større behov for bibliotektjenester enn bachelorstudenter fordi innslaget av selvstendig studiearbeid tradisjonelt er høyere på masternivå. Jeg var derfor spent på om dette kunne leses ut tallene for veiledning og undervisning utført i januar og februar. I så fall skulle figuren se annerledes ut enn figuren ovenfor. Og ja, antagelsen medførte riktighet. Som figuren nedenfor viser, veileder og underviser vi masterstudenter i langt større grad enn deres prosentvise andel skulle tilsi:
Som vi ser så undervises/veiledes det hele tre ganger mer til masterstudenter enn antall de representerer. Dette betyr også at vi gir forholdvis mindre undervisning til bachelorstudenter og særlig til ansatte.
Hvilke tema er det blitt undervist/veiledet mest på i januar og februar?
Disse tallene kunne vært kommentert ytterligere, særlig med tanke på omformingen av bibliotekets rolle og funksjon, men det lar jeg ligge her.
Vi har også lurt på hvordan undervisningen/veiledningen fordeler seg mellom de ulike studieretningene. HIG består av tre avdelinger og en fellesadministrasjon, og hvis jeg fordeler ansatt i fellesadministrasjonen forholdsvis på de tre avdelingene så kan vi få et bilde av dere relative størrelse. I figuren nedenfor er antallet studenter, ansatte og andel av fellesadministrasjonen tatt med:
Målt på denne måten er HOS og TØL omtrent like store, mens IMT er noe mindre.
Så til spørsmålet om hvordan vår veiledning/undervisning fordeler seg avdelingsvis i årets første to måneder. Dette kan besvares på flere måter. Vi kunne sett på antall timer brukt på hver avdelings studenter/ansatte. Vi kunne også sett på hvor mange studenter/ansatte fra de ulike avdelingene som har deltatt på undervisning. I denne gjennomgangen har jeg valgt å gjøre det siste.
Her tror jeg resultatet avviker fra det som vil være resultatet hvis vi hadde målt over en lengre periode, men jeg tror likevel at tallene fra bare to måneder bekrefter noe vi har trodd lenge: Vi veileder/underviser mindre til IMT-studenter og ansatte enn IMTs relative størrelse tilsier. Når det gjelder fordelingen mellom HOS og TØL er denne noe overraskende i fordel TØL og antagelig påvirket at den korte måleperioden. Men det får vi vite mer om når vi har målt veilednings- og undervisningsaktiviteten over en lengre periode.
jan 26th, 2012 by Klaus Jøran
Jeg omtalte i dette blogginnlegget arbeidet med nasjonale indikatorer i regi av Universitets- og høgskolerådet, Bibliotekutvalget (UHR B). I disse dager har høgskoler og universiteter mottatt brev fra UHR B hvor det fremgår at de ønsker å teste ut de fire valgte indikatorene. På bakgrunn av erfaringene fra denne testingen, vil “UHR B vurdere om det skal arbeides for å få implementert indikatorene i DBH.”
Jeg har sett på statistikken for HIG-biblioteket og regnet meg fram til tallene for de valgte indikatorene. Resultatene er som følger:
| 2008 | 2009 | 2010 | |
| 1. Brukere pr årsverk | 264,4 | 309,9 | 303,3 |
| 2. Bruk av bibliotekets samlinger | 19,0 | 18,0 | 19,0 |
| 3. Kostnad til mediekjøp/tilgang pr bruker i primærmålgruppen | 709 | 648 | 674 |
| 4. Kostnad pr utlån/nedlastet fulltekstdokument | 164,20 | 142,80 | 151,00 |
jan 20th, 2012 by Klaus Jøran
På bloggen UBtinget leser vi at antall nedlastinger økte med 60 % i 2011, og at det ble utført totalt 583 486 nedlastinger i DUO (Digitale utgivelser ved UIO) i 2011. Ifølge UBtinget tilsvarer det “ca. 20 fulltekstnedlastinger per ansatt og studenter ved UIO”. Dette ansporet meg til å se på statikken over nedlastinger fra HIGIA – Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for vitenskapelige og faglige arbeider. Statistikken viser 79 244 nedlastinger i 2011, noe som gir 27,8 nedlastinger per ansatt og studenter ved HIG. Tallene virker høye tatt i betraktning at HIGIA kun har 654 fulltekstdokumenter, og jeg tar dem med en klype salt inntil vi kan sammenligne dem med tidligere år. Dessuten må vi ta høyde for at DUO og HIGIA har ulik profil og innhold, og at tallene derfor ikke uten videre kan sammenlignes.
Ser vi på topp-tre nedlastinger fra HIGIA så er det følgende publikasjoner:
1) Hva bør sykepleieren vektlegge i kommunikasjon med pasienter med depresjon innlagt i sykehjem? (Birkeland, Elisabeth S) (672 nedlastinger)
2) Trykksår hos eldre. Hvordan kan sykepleieren i samarbeid med den eldre pasienten forebygge utvikling av trykksår? (Myklebø, Ingunn) (528 nedlastinger)
3) Hvilke faktorer er viktige for at en paranoid schizofren pasient skal etablere tillit til sykepleieren i miljøterapeutisk behandling i langtidsavdeling? (Hedstrøm, Helene et al) (506 nedlastinger)
Interessant nok så er det også relativt stor interesse for HIGs 2 første doktorgrader som ble gjort tilgjengelig via HIGIA i november/desember 2011. I løpet av ca 2 måneder viser statistikken at de er lastet ned tilsammen 175 ganger. Hoveddelen av nedlastingene går til norske ip-adresser, men doktorgradsarbeidene er lastet ned til sammen 13 ulike land. Institusjonelle arkiver spiller derfor en viktig rolle i forhold til å tilgjengeliggjøre institusjonens vitenskapelige arbeider for andre forskere og allmenheten.
1) Security Properties of a Class of True Random Number Generators in Programmable Logic / Knut Wold (74 nedlastinger)
2) Reverse Engineering Microprocessor Content Using Electromagnetic Radiation / Geir Olav Dyrkolbotn (101 nedlastinger)
jan 19th, 2012 by Klaus Jøran
Før jul hadde HIG-biblioteket sitt interne planleggingsseminar for 2012. En viktig del av seminaret er å gå gjennom hvordan vi planlegger å bruke den viktigste innsatsfaktoren – personalet arbeidstid – for å lage bedre bibliotektjenester for HIGs ansatte og studenter. Til dette bruker vi et tidsbrukbudsjett der hver enkelt medarbeider med hjelp av et enkelt Ecxel-ark lager en planlagt oversikt over tidsbruken knyttet til sine arbeidsoppgaver og prosjekter i året som kommer. På den måten kan vi lett sette sammen tall for hele personalgruppa, og vi får en oversikt som viser hvordan vi planlegger å bruke personalressursene våre.
Jeg har møtt enkelte personer som tror at dette er et kontrollverktøy for å kontrollere de ansatte ned til minste minutt. Fra mitt perspektiv, som er ledelsesperspektiv, er det viktig å vite hva personalet bruker arbeidstiden på. Den innsatsfaktoren er for viktig til å bli oversett. Men, jeg bruker ikke dette som kontrollmålinger eller som en form for tidsmåling hvor vi måler tid brukt på enkeltoppgaver. Når vi for eksempel konverterte og klargjorde helse samlingen til selvbetjent inn- og utlån via RFID i 2010, satte alle opp dette som et prosjekt og allokerte timer til det. I og med at årsverket er 1750 timer så måtte vi gjøre mindre av andre ting det året for å få tid til RFID-omleggingen. Og likedan – når 2011-tidsbrukbudsjettet skulle planlegges så hadde vi plutselig ledige timer som vi kunne bruke i 2011. Det viktigste med tidsbrukbudsjettet er kanskje at vi blir bevisste på hva vi gjør og hvor mye tid vi bruker på det.
Nedenfor har jeg satt inn et diagram som viser hvordan HIG-bibliotekets personale vil bruke sin arbeidstid i 2012. Vi opererer med 7 hovedkategorier: Administrasjon, Skranke/veiledning, FoU-tjenester, Kompetanseutvikling, Referansetjenester/web, Samlingsutvikling og Undervisning/opplæring.
Vi har holdt på med dette i flere år, og kan gjennom disse tidsbrukbudsjettene vise høgskoleledelsen og andre interesserte hvordan tidsbruken – og dermed tjenestetilbudet – endrer seg over tid.
Lurer du på hvordan denne figuren så ut for 2011? Da kan du ta en titt her: https://blog.hig.no/bibstat/2011/10/13/hva-gj%C3%B8r-vi-og-hva-koster-det/
klausjt: RT @AtillaTari: @higbibl er på http://t.co/6t20mDsH ! #offdata #bibstat »
higbibl: RT @AtillaTari: @higbibl er på http://t.co/6t20mDsH ! #offdata #bibstat »
AtillaTari: @higbibl er på http://t.co/6t20mDsH ! #offdata #bibstat »41 | Unike besøkende |
