Brukes HIG-bibliotekets YouTube-kanal?

I september 2012 skrev jeg et blogginnlegg om HIG-bibliotekets YouTube-kanal og bruken av instruksjonsfilmene vi har lagt ut. Det er snart 9 måneder siden den statistikkoppdatering, og jeg har derfor tatt en ny titt på tallene for å se hvordan bruken av instruksjonsfilmene har utviklet seg i år.

For det første så kan vi konstatere at bruken holder seg relativt høyt. I fjor var det i snitt pr måned 1 336 visninger av filmene våre. Estimert tid brukt på å se filmsnuttene i 2012 var 8,3 timer pr. måned. Så langt i år er filmene vist i snitt 1 003 ganger pr. måned – altså svært mange visninger færre enn i fjor. Estimert tid brukt på å se instruksjonsfilmene vår har derimot økt til 26,8 timer pr. måned!

Ganske nøyaktig halvpartene av alle som så filmene HIG-biblioteket har lagt ut, kommer fra norske ip-adresser. I fjor sto norske ip-adresser for bare 25 % av visningene så her har det skjedd en relativt stor endring. Fordelingen blant kjønnene er 60 % menn og 40 % kvinner, dvs. at kjønnsforskjellene er der fortsatt, men langt mindre enn i 2012.

De to mest populære instruksjonsfilmene er «Hvordan lage en problemstilling?» og «Innholdsfortegnelse og figurliste i Word». Statistikken viser også at ca. 25 % av brukerne kommer til YouTube-filmene direkte via Google-søk, mens en annen fjerdel finner filmene via YouTube.

Det er interessant å legge merke til at “søke-filmene” er blant de filmene som blir sett og brukt minst. Dette kan skyldes flere forhold, men vi ser dette bruksmønsteret inn i en større sammenheng og diskusjon om hva biblioteket er og skal være. Det er ikke tradisjonelle søkeferdigheter, som gjerne bibliotekarer har fokusert på i sin veiledning og undervisning, som etterspørres. YouTube-statistikken viser at det er ferdigheter knyttet til “nye tjenester” og “randsone-virksomheten” i biblioteket som er mest populære.

Vi er rimelig godt fornøyd med bruken av filmene. Filmene kan brukes både som forberedelse til kurs og til problemløsning i etterkant, og vi erfarer at vi med å lage og legge ut slike filmer reduserer vi presset i skranken og antall repetisjoner. Vi har ingen grunn til å tro at brukerne ikke setter pris på dette tilbudet som er åpent og tilgjengelig 24/7. Og ikke minst – vi tolker bruken som en indikasjon på at vegvalget vi har gjort for HIG-biblioteket er riktig.

Bibsys + Youtube = ♥

Bibliotekkatalogen vår inneholder mye rart. iPad, strømpadder, DVD-spillere og nå også en YouTube-film. En egenprodusert en sådan. Litt for å teste om det gikk an, og litt på gøy, la jeg en av våre veiledningsfilmer, som er publisert på YouTube, inn i katalogen. Filmen heter “Hvordan lage en problemstilling?” og er laget av min kollega Karen Marie Øvern. Bibsys-posten kan dere se her: http://goo.gl/Kh1p2. Der ligger det også lenken til YouTube-filmen.

For å kunne følge med på bruken av denne brukte jeg URL-forkorteren goo.gl (Google sin i dette tilfellet, men det finnes mange). Dette gir meg en unik URL som nå kun finnes i Bibsys Ask. URL-forkorteren kommer også med innebygget statistikk . Jeg kan se hvor mange, og når, folk klikker på lenken. Moro!

Her er tallene for de siste 30 dagene:

Klikkestatistikk på HiG-biblioteks youtube-film i Bibsys Ask

Oppsummert er det 13 klikk i mars og 14 i april så langt. Om det er mye eller lite er vanskelig å si.

Det er hvert fall mye mer enn null!

Søkeboksen – en suksess?

HIG-biblioteket fikk i 2012 på plass en søkeboks fra bibliotekets hjemmeside (http://www.hig.no/biblioteket) som gjør det mulig å taste inn et søkebegrep og kjøre søket direkte til Bibsys, evt. Google Scholar. Vi har vært spente på om dette tiltaket ville spille noen rolle fra eller til. Nå foreligger statistikken, og ser vi på antall søk i Bibsys-basen fra ip-adresser fra HIG så økte antall søk med 28,7 % fra 2011 til 2012.

Det er vanskelig å vite sikkert om denne økningen skyldes søkeboksen og dens plassering alene eller om det var andre ting som gjorde at vi fikk dette resultatet. Sammenligner vi utviklingen ved HIG med våre nabohøgskoler Lillehammer og Hedmark ser vi at de ikke har samme utviklingen, og det kan være en indikasjon på hvilken betydning søkeboksen kan ha hatt.

Bibliotekets årsmelding 2012

Som enkelte har fått med seg – høgskolebiblioteket liker tall og statistikk! Nå har vi endelig fått oppsummert fjorårets aktiviteter i høgskolebiblioteket, og er du interessert i å lese om hva vi faktisk gjør og hvordan ting utvikler seg kan du lese om det i bibliotekets fyldige årsmelding:
http://www.hig.no/content/download/38300/478861/file/%C3%A5rsmelding2012.pdf

Rekordhøy bruk av e-ressurser

Antall fulltekstnedlastinger fra HIG-bibliotekets e-ressurser har økt sterkt de siste årene. Fram til 2008 var bruken av e-ressurser relativt lav, men de siste årene har bruken økt voldsomt og nådde en ny foreløpig topp i 2012 med 30 800 nedlastinger – en økning på 55 % sammenlignet med året før. Som vi ser av figuren nedenfor er det stor forskjell i nedlastingene fra de ulike basene, og dette gjør også at det er store forskjeller i pris pr. nedlastet artikkel. Vi tror bedre kjennskap til basene og e-ressurser generelt, samt «discovery-tjenester» ala Google Scholar, bidrar til denne utviklingen.

Se for øvrig også denne bloggposten om økt bruk av biblioteksida og vår antagelse om at det ville føre til økt brukt av e-ressurser: http://blog.hig.no/bibstat/2012/09/17/okt-bruk-av-e-ressurser/

HIG-bibliotekets brukerundersøkelsen 2012

Mot slutten av fjoråret gjennomførte HIG-biblioteket en brukerundersøkelse innen områdene “Utstyr og fasiliteter” og “Virtuelle bibliotektjenester”. HiG‐bibliotekets undersøkelse bygger på den såkalte SERVQUAL‐metoden. Denne metoden brukes for å måle gapet mellom brukerforventninger og brukererfaringer. Respondentene tok stilling til totalt 11 påstander og vurdere dem i forhold til betydning/viktighet og utførelse/gjennomføring. Er du interessert kan du finne oppsummeringen av brukerundersøkelsen her: Høgskolebibliotekets brukerundersøkelse 2012 (pdf, 405 kB). Dataene vil bli tilgjengeliggjort i løpet av kort tid.

The Times They Are a-Changin’

Låtskriveren og artisten Bob Dylan ga i 1964 ut sitt tredje studioalbum, og det fikk navnet “The Times They Are a-Changin’”. Albumet ble til i en tid preget av borgerrettskamp og sosial endring, og fanget på mange måten tidsånden som preget Amerika på 60-tallet (kilde: Wikipedia). I dag låner jeg tittelen for å illustrere en betydelig endring som har funnet sted på HIG-biblioteket.

I arbeidet med statistikken for 2012 kom jeg nemlig borti en oversikt over omfanget av undervisnings- og kursaktiviteten ved HIG-biblioteket i 2005. På oversikten sto det at det ble brukt 23,5 timer til undervisnings- og kursaktiviteten, og at den nådde 214 studenter/ansatte. På den tiden var HIG en mindre institusjon enn i dag, og i biblioteket har personalveksten vært på 20 % når vi sammenligner 2007 med 2012. Men omfanget av undervisnings- og kursaktiviteten i dag er likevel på et ganske annet nivå. Hele 267,5 timer ble brukt på planlagt undervisning- og kursaktivitet i regi HIG-biblioteket i 2012, og gjennom den aktiviteten nådde vi ut til 1 307 studenter/ansatte. Så mens HIG har doblet seg i antall studenter/ansatte fra 2005 til 2012, har omfanget av undervisning- og kursaktiviteten omtrent seksdoblet seg når det gjelder kursdeltakere og ellevedoblet seg når det gjelder tidsbruk.

Å dokumentere endringer er viktig i det styringsregimet høgskoler og universiteter lever under. Men det er også viktig av andre grunner, og ikke minst i forhold til kompetanseutvikling internt i biblioteket. Når omfanget av kurs- og undervisningsaktivitet blir så stort som det er hos oss, bidrar det til å endre biblioteket som organisasjon, og det endrer folks oppfatninger av hva et bibliotek er og hva bibliotekarer gjør. Men at tidene endrer seg kan det ikke være tvil om!

Innlån til HIG-biblioteket i 2012

Da er vi igang med 2013 og det første mange av oss begynner med er å se på hvordan ting utviklet seg i 2012. I dette blogginnlegget ser jeg på innlånet til HIG-biblioteket og hvordan det har utviklet seg.

Fjernlån fra andre institusjoner til HIG gikk ned med 20 % i 2012. Totalt ble det lånt inn 803 fjernlån noe som er det er det laveste antallet på mange år. Innlånet har vært økende i flere år, og 2012 ble året da denne trenden snudde. Se figuren nedenfor som viser utviklingen fra 2007 og fram over.

Ser vi på hvordan innlånet fra andre institusjoner fordeler seg mellom lån og kopier ser vi at det er en nedgang på 20,7 % når det gjelder kopier og 19,5 % når det gjelder boklån. Kopier sto for 41 % av innlånet mens boklånet sto for 59 %. Denne fordelingen har vært stabil de siste 3-4 årene.

Andre aktivitetsindikatorer kommer vi tilbake til etter hvert som vi får samlet dem. Foreløpig sier vi bare godt nytt år!

Verdien på kursing

Jeg snublet inn i spennende statistikk i dag. Ganske tilfeldig så jeg jeg at EndNote tilbyr kurs i Norge, prisen de har satt er 3000 kr for 6 timer kurs, pr. deltager. Det vil si 500 kr i timen. Vi tilbyr også kurs i EndNote, så jeg tenkte; hvor mye ville våre kurs være verdt hvis de også kostet 500 kr i timen?

Her på biblioteket registrerer vi all planlagt undervisning og veiledning i et felles skjema (vi bruker Google forms), dermed kan jeg lett se hvor mange timer kurs vi har hatt (62t) og hvor mange deltagere det har vært (284 deltagere).

Første forsøk på utregning var dårlig gjennomtenkt og ga resultatet 8,8 millioner kroner. Jeg holdt på å besvime, men når jeg kom til hektene igjen, fikk jeg hjelp til å innse at alle 284 har selvsagt ikke deltatt på 62 timer kurs. Dermed kan jeg ikke bruke formelen; 62*500*284.

Etter omregning basert på hvert enkelt kurs, ble summen mindre, men fortsatt overssakende stor; 350.000 kr. Bare i EndNote-kurs. I år.

I tillegg kurser vi jo i litteratursøking, akademisk skriving og Word (m.m.), hvis disse også har en timespris på 500 kr i timen, er vi oppe i en verdi på 1 million kroner bare i kursing, i år.

Det er mye vi gjør på biblioteket som er vanskelig å verdimåle, men dette er noe vi faktisk har en pris for utenfor biblioteket. Og hadde vi skulle kjøpt inn denne kursingen, hadde det kostet høgskolen 1 million kroner i året!

Enkelt statistikk viser …

Altså – statistikk trenger ikke å være så innmari avansert. I går så jeg på statistikken for å sammenligne bibliotekene ved Høgskolen i Gjøvik (HIG), Lillehammer (HIL) og Hedmark (HIHM). Mer interessant kan det være å stille spørsmålet om hva tallene faktisk betyr. Men, la oss se på noen tall basert på statistikken for 2011:
Bokkjøp i kroner pr student/ansatte:
HIG: 184 kroner
HIL: 166 kroner
HIHM: 189 kroner
Superenkel forskning, dvs. Excel, forteller meg at snittet var 179,67 kroner – HIL ligger 7,6 % under snittet, mens HIG og HIHM ligger henholdsvis 2,4 % og 5,2 % over snittet.
Lønnsutgift pr. bibliotekårsverk:
HIG: 528 095 kroner
HIL: 525 714 kroner
HIHM: 517 414 kroner
Enda litt mer superenkel forskning forteller meg at disse tre høgskolene i snitt hadde en lønnsutgift (inkl. sosiale avgifter) på kr 523 741. Forskjellene var ganske små – HIHMs lønnsutgifter var 1,2 % lavere enn snittet, men HIG og HIL lå henholdsvis 0,8 % og 0,4 % over.
Antall studenter/ansatte pr. bibliotekårsverk:
HIG: 455
HIL: 623
HIHM: 285
Nok en gang kommer Excel meg til unnsetning, og forteller meg at de tre innlandshøgskolene hadde et snitt på 453,3 studenter/ansatt pr. bibliotekårsverk. Her er det imidlertid store forskjeller de tre høgskolene i mellom – HIG ligger nesten helt nøyaktig på snittet – avviket er 0,1 % over snittet. HIL ligger 37,1 % over. HIHM på sin side ligger 37,3 % under.
Hva betyr dette?
Det absolutt vanskeligste med statistikk kommer når du har en mengde tall og beregninger foran deg og så vil du gjerne vite hva de betyr. Ser du på lønnsutgiftene pr. bibliotekårsverk er forskjellene små. De er så små at et godt lokalt lønnsoppgjør for de bibliotekansatte ved HIHM i 2012 kanskje utjevner forskjellene til året etter. Å se på tallene for et år gir altså ikke så veldig mening – bortsett fra det tallene i seg selv viser. Skal du ha et bibliotekårsverk i høgskolesektoren så koster det om lag en halv million kroner i Innlandet!

Bevilgningene til bokkjøp viser heller ikke så store forskjeller. Her kan det være på sin plass å minne om at de tre høgskolene har ulike fag, og vi vet fra annen statistikk at prisen for faglitteratur varierer fra fag til fag. Innslaget av engelskspråklig litteratur vil også spille inn. Derfor er kanskje det mest overraskende at forskjellene er så små. Men samtidig må vi ha i bakholdet at bokkjøpet bare er en av kildene som høgskolebiblioteket kjøper – skal du si noe som helst om mediebudsjettet må du ta de andre utgiftene til tidsskrifter i ulik form med i beregningen. Og igjen – dette er tallene for ett år – det kan ha sett annerledes ut hvis vi hadde tatt for oss en lengre tidsperiode. Men det er fortsatt slik at 179,67 kroner er 179,67 kroner, og du kan selv ta en tur innom en hvilken som helst bokhandel og sjekke hva slags fagbøker du får kjøpt for 179,67 kroner.

Av de tre «indikatorene» jeg har valgt ut er forskjellen klart størst når det gjelder antall bibliotekårsverk pr. student/ansatt. HIL og HIHM ligger i hver sin ende av skalaen mens HIG ligger midt på i dette mini-utvalget. Hvis vi hadde tatt oss bryet med å hente inn tallene fra andre lignende institusjoner, dvs. institusjoner med tilsvarende utdannings og forskningsprofil, ville bildet vært det samme for HIL – de har svært mange studenter/ansatte pr. årsverk. HIHM har langt færre studenter/ansatte pr. bibliotekårsverk, noe som til dels kan forklares med strukturen – de har mange campus pg fysiske biblioteker som skal driftes. I et større utvalg med institusjoner med tilsvarende utdannings- og forskningsprofil ligger HIG over snittet – faktisk hele 32 % i en intern beregning vi har gjort. For HIGs del tilsvarer det 2 hele stillinger. Og det er klart – hvor mange hoder du har tilgjengelige har en god del å si for hva du kan få ut av effekt.

Powered by WordPress with GimpStyle Theme design by Horacio Bella.
Entries and comments feeds. Valid XHTML and CSS.